33 tema som dekker pensumet
Hver artikkel er en selvstendig forklaring med worked examples, vanlige feilkilder, sjekk-deg-selv og minst én eksamens-essay-øving. Arbeid kronologisk eller hopp dit du trenger.
Oldenborg
Opplysning & revolusjon
Opplysningstiden
Locke, Voltaire, Rousseau, Montesquieu. Fornuft, naturrett, kritikk av enevelde og kirke — kimen til revolusjonene.
Den amerikanske revolusjonen
Kolonistenes brudd med Storbritannia, uavhengighetserklæringen 1776 og en grunnlov bygget på opplysningstidens ideer.
Den franske revolusjonen
Fra finanskrisen i 1788 til Napoleons statskupp i 1799. Stenderforsamlingen, menneskerettighetserklæringen, terroren — og Europas politiske mal for 1800-tallet.
Napoleon, Wien-kongressen og restaurasjonen
Code Napoléon, krig over hele Europa, nederlag ved Waterloo, og en gjenopprettet maktbalanse under Wien-kongressen 1815.
De latinamerikanske uavhengighetskrigene
Bolívar, San Martín og spaniaspørsmålet. Hvorfor brøt nesten alle de spanske koloniene løs i de første tiårene av 1800-tallet — og hvorfor ble utviklingen så annerledes enn i USA?
1814
Året 1814 — fra Kiel til Moss
Kieltraktaten i januar, notabelmøtet på Eidsvoll, grunnlovsarbeidet, krigen mot Sverige og Mossekonvensjonen i august. Året Norge gikk fra dansk provins til selvstyrt stat i union.
Unionstid 1814–1884
Personalunionens institusjoner, Karl Johans periode, embetsmannsstaten konsolideres og Stortinget vokser i selvbevissthet.
Det lange 1800-tallet
Den industrielle revolusjon
Hvorfor i Storbritannia først? Damp, fabrikker, urbanisering, barnearbeid — og spørsmålet om dette egentlig var en revolusjon.
Liberalisme, konservatisme og sosialisme
De tre store politiske ideologiene som vokste frem på 1800-tallet — fra Bentham og Mill via Burke til Marx og Engels.
1830 og 1848 — revolusjonenes år
To revolusjonsbølger, nasjonale og sosiale krav, og en gjennomgripende lærdom: hvorfor mislyktes 1848?
Italia og Tyskland blir nasjonalstater
Cavour og Garibaldi i Italia, Bismarcks tre kriger i Tyskland. Hvordan en samlet tysk stat omformet maktbalansen i Europa.
Høyimperialismen 1870–1914
Kappløpet om Afrika, jernbaner, rasetenkning og «civilizing mission». Hvorfor erobret en håndfull europeiske stater det meste av verden i ett enkelt halvt århundre?
Massepolitikk og massekultur
Allmenn stemmerett, massepartier, billig avis og kino. Folket trer inn i politikken — og inn i kulturen.
Globalhistorie 1750–1900
Slaveri, plantasjer og avskaffelse
Atlantisk trekanthandel, plantasjeøkonomi, motstand fra slaver og abolisjonister — og hvordan handelens slutt formet 1800-tallet.
India under britisk styre
Fra Det britiske ostindiske kompani til Raj. Jernbaner, sult, opprør og en koloni britene formelt overtok i 1858.
Kina, Qing og opiumskrigene
Opiumskrigene, ulikhetsavtaler, Taiping-opprøret og Self-Strengthening. Hvorfor forble Kina formelt uavhengig, men reelt utsatt?
Japan: Tokugawa til Meiji
Tvungen åpning av Commodore Perry, Meiji-restaurasjonen og Japans raske skifte til industri, hær og imperialisme.
Det osmanske riket, Tanzimat og massemigrasjon
Tanzimat-reformene, europeisk innflytelse, nasjonalismens utfordring og 1800-tallets store folkevandringer over Atlanteren.
Norge 1814–1905
Embetsmannsstaten og lokalforvaltningen
Embetsstandens dominans, formannskapslovene 1837, og hvordan rettsstat og byråkrati festet seg i lokalsamfunnene.
Demokratisering, partier og parlamentarismen
Embetsmannsstat → venstrestat. Riksrettssaken, parlamentarismens gjennombrudd 1884, og hvordan stemmeretten gradvis ble utvidet.
Økonomi, folkerørsler og kulturkamp
Jordbruk og industri, lekmannsbevegelse og avhold, målstrid og nasjonsbygging — fra standssamfunn til klassesamfunn.
Konsulatsaken og unionsoppløsningen 1905
Hvorfor brøt unionen sammen i 1905? Konsulatsak, mobilisering, folkeavstemning og kongespørsmålet.
Verdenskrigene
Første verdenskrig
Veien til krig 1914, skyttergravene, total krig, Wilson og Folkeforbundet. Versailles som arr for det 20. århundre.
Den russiske revolusjonen
Februar- og oktoberrevolusjonen, borgerkrig og Sovjetstatens fødsel. En ny stormakt — og en ny ideologi i praksis.
Mellomkrigstiden — fascisme og nazisme
Hyperinflasjon, depresjon, Mussolini, Hitler, autoritære regimer i Øst-Europa, og hvorfor Folkeforbundet sviktet.
Andre verdenskrig og Holocaust
Aggresjon, München, Polen 1939, total krig på to fronter, folkemord og en verdensorden i ruiner.
Den kalde krigen
Den kalde krigen
Marshallplan og NATO mot Warszawapakt, Berlin og Cuba, stedfortrederkriger fra Korea til Angola, avspenning — og oppløsningen.
Europeisk integrasjon — fra Kull til EU
Kull- og stålunionen, Romatraktaten, indre marked, Maastricht 1991. Og to norske folkeavstemninger som sa nei.
Norge etter 1905
Norge 1905–1940 — nøytralitet og kriser
Haakon VII og parlamentarismens etablering, paritetspolitikk og «jobbetid», kriseforlik og arbeiderbevegelsens vei til regjeringsmakt.
Okkupasjonen 1940–1945
9. april, Quisling og NS, motstand og kollaborasjon, jødeforfølgelsen i Norge, og landssvikoppgjøret etter krigen.
Velferdsstat og oljealder 1945–2000
Arbeiderpartistat og trepartssamarbeid, sosialdemokratiets «lykkelige øyeblikk» (Sejersted), oljefunnet i 1969 og hva det gjorde med Norge.
Samtid
Verden etter 1989
Murens fall, Sovjets oppløsning, Balkankrigene, krigen mot terror og en ny verdensorden under én og en halv supermakt.
Norge i samtiden — EU, migrasjon og senmoderne velferd
Folkeavstemningene 1972 og 1994, EØS-avtalen, arbeids- og fluktinnvandring, klimadebatt og en velferdsstat under press.