33 tema som dekker pensumet

Danmark-Norge som sammensatt rike: enevelde fra 1660, kriger mot Sverige, handelspolitikk og veien mot 1814.

Locke, Voltaire, Rousseau, Montesquieu. Fornuft, naturrett, kritikk av enevelde og kirke — kimen til revolusjonene.

Kolonistenes brudd med Storbritannia, uavhengighetserklæringen 1776 og en grunnlov bygget på opplysningstidens ideer.

Fra finanskrisen i 1788 til Napoleons statskupp i 1799. Stenderforsamlingen, menneskerettighetserklæringen, terroren — og Europas politiske mal for 1800-tallet.

Code Napoléon, krig over hele Europa, nederlag ved Waterloo, og en gjenopprettet maktbalanse under Wien-kongressen 1815.

Bolívar, San Martín og spaniaspørsmålet. Hvorfor brøt nesten alle de spanske koloniene løs i de første tiårene av 1800-tallet — og hvorfor ble utviklingen så annerledes enn i USA?

Kieltraktaten i januar, notabelmøtet på Eidsvoll, grunnlovsarbeidet, krigen mot Sverige og Mossekonvensjonen i august. Året Norge gikk fra dansk provins til selvstyrt stat i union.

Personalunionens institusjoner, Karl Johans periode, embetsmannsstaten konsolideres og Stortinget vokser i selvbevissthet.

Hvorfor i Storbritannia først? Damp, fabrikker, urbanisering, barnearbeid — og spørsmålet om dette egentlig var en revolusjon.

De tre store politiske ideologiene som vokste frem på 1800-tallet — fra Bentham og Mill via Burke til Marx og Engels.

To revolusjonsbølger, nasjonale og sosiale krav, og en gjennomgripende lærdom: hvorfor mislyktes 1848?

Cavour og Garibaldi i Italia, Bismarcks tre kriger i Tyskland. Hvordan en samlet tysk stat omformet maktbalansen i Europa.

Kappløpet om Afrika, jernbaner, rasetenkning og «civilizing mission». Hvorfor erobret en håndfull europeiske stater det meste av verden i ett enkelt halvt århundre?

Allmenn stemmerett, massepartier, billig avis og kino. Folket trer inn i politikken — og inn i kulturen.

Atlantisk trekanthandel, plantasjeøkonomi, motstand fra slaver og abolisjonister — og hvordan handelens slutt formet 1800-tallet.

Fra Det britiske ostindiske kompani til Raj. Jernbaner, sult, opprør og en koloni britene formelt overtok i 1858.

Opiumskrigene, ulikhetsavtaler, Taiping-opprøret og Self-Strengthening. Hvorfor forble Kina formelt uavhengig, men reelt utsatt?

Tvungen åpning av Commodore Perry, Meiji-restaurasjonen og Japans raske skifte til industri, hær og imperialisme.

Tanzimat-reformene, europeisk innflytelse, nasjonalismens utfordring og 1800-tallets store folkevandringer over Atlanteren.

Embetsstandens dominans, formannskapslovene 1837, og hvordan rettsstat og byråkrati festet seg i lokalsamfunnene.

Embetsmannsstat → venstrestat. Riksrettssaken, parlamentarismens gjennombrudd 1884, og hvordan stemmeretten gradvis ble utvidet.

Jordbruk og industri, lekmannsbevegelse og avhold, målstrid og nasjonsbygging — fra standssamfunn til klassesamfunn.

Hvorfor brøt unionen sammen i 1905? Konsulatsak, mobilisering, folkeavstemning og kongespørsmålet.

Veien til krig 1914, skyttergravene, total krig, Wilson og Folkeforbundet. Versailles som arr for det 20. århundre.

Februar- og oktoberrevolusjonen, borgerkrig og Sovjetstatens fødsel. En ny stormakt — og en ny ideologi i praksis.

Hyperinflasjon, depresjon, Mussolini, Hitler, autoritære regimer i Øst-Europa, og hvorfor Folkeforbundet sviktet.

Aggresjon, München, Polen 1939, total krig på to fronter, folkemord og en verdensorden i ruiner.

Marshallplan og NATO mot Warszawapakt, Berlin og Cuba, stedfortrederkriger fra Korea til Angola, avspenning — og oppløsningen.

Kull- og stålunionen, Romatraktaten, indre marked, Maastricht 1991. Og to norske folkeavstemninger som sa nei.

Haakon VII og parlamentarismens etablering, paritetspolitikk og «jobbetid», kriseforlik og arbeiderbevegelsens vei til regjeringsmakt.

9. april, Quisling og NS, motstand og kollaborasjon, jødeforfølgelsen i Norge, og landssvikoppgjøret etter krigen.

Arbeiderpartistat og trepartssamarbeid, sosialdemokratiets «lykkelige øyeblikk» (Sejersted), oljefunnet i 1969 og hva det gjorde med Norge.

Murens fall, Sovjets oppløsning, Balkankrigene, krigen mot terror og en ny verdensorden under én og en halv supermakt.

Folkeavstemningene 1972 og 1994, EØS-avtalen, arbeids- og fluktinnvandring, klimadebatt og en velferdsstat under press.

Fra tidlig bosetting til Alta-aksjonen og Sametinget — koloniseringen innenfra, fornorskingspolitikken og dagens rettighetskamp.