To revolusjonsbølger feide over Europa i kjølvannet av 1789: 1830, som lykkes delvis, og 1848, som omtrent overalt mislyktes. Begge handlet om kombinasjonen av liberalisme, konstitusjonelt styre og nasjonalisme — og om at forsøk på opplysningstidens politiske program ikke kunne ignoreres lenger.
Julirevolusjonen 1830
Karl X av Frankrike forsøkte å gjenopprette enevelde via ordonnansene som suspenderte presse og kammer. Pariserne svarte i tre dager med barrikader («Les Trois Glorieuses», 27.–29. juli 1830). Resultat: Karl X abdiserte, Louis-Philippe ble «borgerkonge» i et begrenset konstitusjonelt monarki.
Bølgen spredte seg: Belgia rev seg løs fra Nederland (uavhengig 1831), polakker reiste opprør (slått ned av russerne), og tyske og italienske områder fikk mindre forfatningsreformer.
Vårens folkenes år 1848
Februar 1848 brøt revolusjon ut i Paris igjen — Louis-Philippe abdiserte, Den andre republikken ble proklamert. Innen uker spredte revolusjonen seg over store deler av Europa.
- 1Februar 1848 Paris — andre republikken proklameres. Allmenn stemmerett for menn (kort) innført.
- 2Mars 1848 Wien — Metternich abdiserer; Habsburg-monarkiet vakler. Berlin — kong Friedrich Wilhelm IV må love grunnlov.
- 3Mars–mai 1848 Italia — opprør i Milano, Roma, Venezia. Pavestatens flyktning.
- 4Mai 1848 Frankfurt-parlamentet samles for å samle Tyskland nedenfra.
- 5Juni 1848 Parisarbeideroppstand mot republikken; brutalt slått ned — klassesplittelse mellom liberalt borgerskap og sosialistisk arbeiderklasse.
- 6Sommer 1848 – sommer 1849 Habsburg-hærer slår ned opprør i Italia, Wien, Ungarn. Frankfurt-parlamentet kollapser.
Hvorfor 1848 mislyktes
- ·Liberale og radikale splittet på sosiale krav.
- ·Borgerskap fryktet arbeiderklassens kommunisme etter juni-dagene.
- ·Nasjonalisme delte revolusjonære: tyskere mot tsjekker, ungarere mot kroater.
- ·Bønder ble pasifisert tidlig med opphevelse av føydale rester.
- ·Habsburg-hæren forble lojal og fungerende.
- ·Russland intervenerte i Ungarn (1849) på Habsburgs side.
- ·Preussiske kongen avslo Frankfurts keiserkrone.
- ·Konservative regimer i Europa hjalp hverandre.
G. M. Trevelyans berømte formulering om 1848 fanger paradokset: alt så ut til å være i forandring, men de gamle ordene kom tilbake. Likevel var ingenting helt det samme igjen — Frankfurt-prosessen leverte modellen for Bismarcks samling 20 år senere, og sosial spørsmål kom permanent inn i europeisk politikk.
Konsekvenser
- Liberal nasjonalisme som folkebevegelse er ferdig — etter 1848 blir nasjonalstaten samlet av eksisterende stater ovenfra (Italia, Tyskland).
- Bondestand kommer inn i politisk system; i mange land via opphevelse av feudale rester (Habsburg 1848, Russland 1861).
- Arbeiderbevegelsen blir politisk uavhengig fra liberalismen etter juni-dager; veier mot organisert sosialisme.
- Konstitusjonelle reformer: selv om mange ble tilbakedrevet, beholdt Preussen sin grunnlov (1850), og Habsburg fikk forfatninger (1849, deretter 1861).