India under britisk styre

Det britiske ostindiske kompani

East India Company (EIC), opprettet 1600, var formelt en handelsforetak med monopol på britisk handel østover. Fra 1700-tallet ble det en militær og politisk makt som administrerte stadig større deler av India.

1. 1
   1757 Slaget ved Plassey — Robert Clive seirer over Nawab av Bengal med hjelp av lokal forræder. EIC kontrollerer Bengal og dets skatter.
2. 2
   1764 Slaget ved Buxar — EIC får skatteinnkrevingsmonopol fra mogulkeiseren.
3. 3
   1818 Marathene beseiret — EIC dominerer det meste av subkontinentet.
4. 4
   1856 Annekteringen av Oudh — EIC kontrollerer 60 % direkte, resten via «fyrste-stater» under britisk overhøyhet.

Sepoy-opprøret 1857

Sepoyene var indiske soldater i EIC-tjeneste. Opprøret startet ved klagemål om religiøs vanhelligelse av nye patroner (smurt med ku- og grisefett — uakseptabelt for hinduer og muslimer respektivt). Det utviklet seg til en bred oppstand i Nord-India med deltakelse av sepoyer, lokale fyrster og bønder.

Opprøret ble brutalt slått ned i 1858. EIC ble avskaffet og India ble formelt en del av Det britiske imperiet — «British Raj» — direkte styrt av London via en generalguvernør (senere visekonge). Dronning Victoria ble «Empress of India» i 1876.

Det britiske rajet 1858–1947

• Administrasjon: en liten britisk Indian Civil Service (ca. 1000 personer) styrte 300+ millioner mennesker, sterkt avhengig av indiske underordnede.
• Infrastruktur: verdens fjerde største jernbanenett bygget; telegraf, post, kanal-systemer. Bygget både for kommersiell og militær kontroll.
• Økonomi: India ble forsyner av råstoff (bomull, te, opium) og marked for britisk industriprodukt. Indisk håndverk industri ble nedbygd. Skatter sendt ut av landet («tribute»).
• Hungersnød: katastrofale sultkatastrofer 1876–78 og 1899–1900 (ca. 30 millioner døde totalt). Britene mente fri marked løste problemet; nyere forskning (Mike Davis) kaller det «sen viktorianske holocaust».
• Sosial reform: forbud mot suttee (enkebrenning, 1829), mot barneforlovelse (1891), engelsk utdanning for indisk elite.
• Indisk nasjonalisme: National Congress 1885, Muslim League 1906; Gandhi ledet ikke-voldsbevegelsen fra 1915.

Hvorfor India ble koloni og Kina ikke

• Politisk fragmentering: India var delt mellom flere fyrster og mogul-restene; ingen samlet sentralmakt kunne motstå EICs taktikk om «splitt og hersk». Kina under Qing var en samlet sentralstat.
• EICs unike strategi: et statslignende kompani med egen hær og handelsbase — Kina hadde ingen tilsvarende permanent europeisk infrastruktur før 1840-årene.
• Konkurranse mellom kolonimaktene: ingen ville la én makt få monopol i Kina, så de presset hver sin innflytelsessone. India ble derimot en britisk monopol fordi EIC kom først og dominerte.
• Geografi og demografi: India er strategisk lokalisert mellom Middelhavet og Stillehavet; Kina er fjernt. India hadde 250–300 millioner mennesker (1900); Kina hadde 400+ — for stort for direkte erobring.