Første verdenskrig

Årsakene — kort versjon

• Alliansesystemet: Trippelalliansen (Tyskland, Østerrike-Ungarn, Italia) og Trippelententen (Frankrike, Russland, Storbritannia). En lokal konflikt kunne eskalere via gjensidige forpliktelser.
• Imperialistisk rivalisering: Marokko-kriser 1905, 1911. Tysk flåteoppbygging fra 1898 utfordret britisk sjømakt.
• Balkan-spørsmålet: Det osmanske rikets tilbaketrekning skapte maktvakuum. Balkankrigene 1912–13 destabiliserte ytterligere.
• Nasjonalisme og militarisme: nasjonalistiske bevegelser i Serbia, «Schlieffen-planen» i Tyskland.
• Sarajevo-attentatet 28. juni 1914: erkehertug Franz Ferdinand drept av Gavrilo Princip. «Juli-krisen» utløser krigserklæringer 28. juli–4. august.

Krigens forløp

1. 1
   August 1914 Schlieffen-planen aktiveres — tysk invasjon av Belgia. Britisk krigserklæring. Vesfronten stabiliserer seg i skyttergraver innen jul.
2. 2
   1914–15 Russland tap mot Tyskland ved Tannenberg; offensive på alle fronter mislykkes. Verdun og Somme 1916 — millioner døde uten gjennombrudd.
3. 3
   1917 Februarrevolusjonen i Russland fjerner tsaren. USA går inn i krigen i april. Oktoberrevolusjonen — bolsjevikene tar makten i Russland.
4. 4
   Mars 1918 Brest-Litovsk-traktaten: Russland ut av krigen. Tysk vår-offensiv på vestfronten — mislykkes.
5. 5
   Sommer-høst 1918 Allierte motoffensiv med amerikansk forsterkning. Tysk hær kollapser. Habsburg-monarkiet desintegrerer.
6. 6
   11. november 1918 Tysk våpenhvile.

Total krig

Første verdenskrig var den første totale krig i moderne forstand: hele samfunn mobilisert for krigsproduksjon, sivilbefolkningen direkte rammet, propaganda som statsindustri.

• Skyttergravskrig på vestfronten — millioner soldater fastlåst i parallelle skyttergravsystemer fra Sveits til Belgia.
• Ny teknologi: maskingevær, gass (Ypres 1915), tanks (1916), fly, ubåter (uinnskrenket fra 1917).
• Kvinner i arbeidslivet: massiv mobilisering til våpen- og krigsindustri. Forbereder kvinnestemmerett (1918 i Storbritannia, Tyskland; etc.).
• Propaganda og sensur: massiv statlig kontroll med opinion.
• Sivile lidelser: blokade og sult, særlig i Sentralmaktene («kålrotvinteren» 1916–17).

Fred — Versailles 1919 og dens problemer

Fredskonferansen i Paris (januar–juni 1919) ble dominert av Wilson (USA), Clemenceau (Frankrike), Lloyd George (Storbritannia). Resultatet — særlig Versailles-traktaten med Tyskland — ble et kompromiss som ingen helt aksepterte.

• Krigsskyldparagraf (§ 231): Tyskland alene ansvarlig for krigen.
• Reparasjoner: 132 milliarder gullmark — astronomisk sum.
• Territorielle tap: Elsass-Lothringen til Frankrike, Posen og Vest-Preussen til Polen, kolonier til Folkeforbundets mandat.
• Militær reduksjon: hær begrenset til 100 000 mann; ingen luftvåpen.
• Folkeforbundet opprettet — men uten USA (Senatet avslår).
• Habsburg og Osmania: oppdelt i nye stater (Tsjekkoslovakia, Jugoslavia, Polen, Ungarn) eller mandater (Midtøsten).

Konsekvenser

• 17 millioner døde totalt (9 millioner soldater, 8 millioner sivile).
• Fire imperier falt: Tysk, Habsburg, russisk, osmansk.
• USA blir verdens største økonomi; europeiske stater dyptgjeldet.
• Bolsjevikenes Sovjetunion — første kommunistiske stat.
• Demokratisering i Tyskland og Østerrike (Weimar 1919), men ustabilt.
• «Den spanske syke» 1918–19 — 50 millioner døde globalt av influensa.