Mellom 1870 og 1914 ble politikk og kultur for første gang reelt «for massene». Allmenn stemmerett, massepartier, billig presse, kino og fagforeninger forandret hva politikk var — fra eliteoppgjør til folkebevegelse.
Allmenn stemmerett
- Tyskland 1871 (Riksdagen, menn over 25).
- Frankrike 1871/75 — Tredje republikken, menn.
- Storbritannia 1867/1884/1918 — gradvis utvidet.
- Norge 1898 (menn), 1913 (kvinner).
- Sverige 1909 (menn), 1921 (kvinner).
Stemmerett endret hva politikere måtte gjøre. De måtte mobilisere store velgermasser — gjennom møter, presse, kampanjer. Liberalt elite-orientert politikk ble erstattet av masseorientert programpolitikk.
Massepartiene
- Sosialdemokratiske partier: SPD i Tyskland (1875), franske SFIO (1905), norske DNA (1887), britiske Labour (1900).
- Konservative og liberale partier moderniserte seg som svar — egne aviser, valgkampanjer, lokal organisering.
- Katolske partier i protestant-katolske land: tysk Zentrum, belgiske katolikker.
- Bonde- og agrarpartier i Norden og Øst-Europa.
Massemedia og massekultur
- Billig avispresse: London Daily Mail (1896) som første reelle «massiv» avis, kostet en penny. Aviser blir et politisk maktinstrument.
- Telegraf og telefon gjør at nyheter sprer seg globalt på timer, ikke uker.
- Kino fra 1895 (Lumière) — universell underholdning på tvers av klasse.
- Idrett blir massefenomen: fotball, sykling, OL gjenoppstår 1896.
- Massekonsum: varehus, kataloger, standardiserte produkter.
Skyggesidene: antisemittisme og nasjonalisme
Massepolitikk åpnet også for nye former for masse-irrasjonalitet. Dreyfus-affæren(1894–1906) i Frankrike viste hvordan antisemittisme kunne dominere offentlig debatt. Russiske pogromer 1881–84 og 1903–06. Politisk antisemittisme i Wien (Karl Lueger).Integral nasjonalisme — som Maurras' Action Française — koblet masse-mobilisering med autoritær og etnisk-ekskluderende politikk.
Eric Hobsbawm kalte denne perioden «Age of Empire» (1875–1914) og leste den som en fundamental modernisering av politikk og kultur. Carl Schorske (Fin-de-siècle Vienna) viste hvordan masse-politikken samtidig undergravde det liberale prosjektet — antisemittisme og kulturpessimisme ble nye masse-fenomener. Den problematiske arven kom til full utfoldelse mellom 1918 og 1945.