Den kalde krigen 1945–1991 organiserte verdens politikk i nesten et halvt århundre rundt konflikten mellom USA og Sovjetunionen. Den var aldri en direkte krig mellom supermaktene, men førte til stedfortrederkriger på alle kontinenter, en atomvåpenkappløp som truet menneskehetens eksistens, og en konsekvent global blokkdeling. Eksamen har spurt om denne perioden tre ganger fra ulike vinkler.
Hvorfor en kald krig?
De grunnleggende årsakene må forstås på tre nivåer:
- Strukturelt: Etter andre verdenskrig sto bare USA og Sovjet igjen som stormakter. To-makts-systemet ga lite rom for tradisjonell maktbalanse, og naturlig spenning mellom dem.
- Ideologisk: Liberalt kapitalistisk demokrati versus marxist-leninistisk kommunisme. Begge sidene mente sitt system var historisk uunngåelig — og at det andres triumf ville være en katastrofe.
- Konkret: Uenighet om hva man skulle gjøre med det okkuperte Europa. Stalin ville ha en buffer i øst etter to tyske invasjoner i hans levetid; USA og Storbritannia ville ha demokrati og frie valg i de frigjorte landene. Yalta-konferansens kompromiss (februar 1945) ble forskjellig tolket av begge sider.
Tradisjonell tolkning (1950–60-tallet, særlig amerikansk): Stalin var ekspansjonistisk, USA reagerte forsvarsmessig. Revisjonisme (1960–70-tallet, William Appleman Williams): USAs kapitalistiske ekspansjon var like aggressiv; Sovjet reagerte defensivt. Postrevisjonisme (1980-tallet, John Lewis Gaddis): begge sider ble drevet av et samspill av frykt og ambisjon. Etter åpningen av sovjetiske arkiv har den ortodokse tolkningen fått fornyet kraft — Stalin var betydelig mer offensiv enn revisjonistene mente.
Blokkdannelsen 1945–1955
- 11945 Yalta og Potsdam: Europa delt i okkupasjonssoner; tysk hovedstad firdelt.
- 21946 Churchills «jernteppe-tale» i Fulton, Missouri; Kennans «long telegram» fra Moskva — begge formulerer at Sovjet må inneholdes(containment).
- 31947 Truman-doktrinen: USA støtter «frie folk» som motsetter seg kommunistisk overtakelse, konkret i Hellas og Tyrkia. Marshall-planentilbyr økonomisk hjelp til hele Europa; Sovjet og dens satellitter avviser. Cominform opprettet.
- 41948 Tsjekkoslovakisk statskupp; kommunistene erobrer den siste demokratiske staten i Øst-Europa. Berlin-blokaden og luftbroen.
- 51949 NATO etableres. Tyskland deles formelt i Vest-Tyskland (BRD) og Øst-Tyskland (DDR). Mao Zedong vinner kinesisk borgerkrig; Folkerepublikken Kina proklamert 1. oktober.
- 61950–1953 Koreakrigen: Nord-Korea (med sovjetisk og kinesisk støtte) invaderer Sør-Korea. USA og FN-styrker griper inn. Endelig våpenhvile 1953 ved den 38. breddegrad.
- 71955 Vest-Tyskland blir NATO-medlem; Sovjet svarer med Warszawapakten. Begge blokker formelt institusjonalisert.
Krisepunktene og avspenningen
| År | Hendelse | Betydning |
|---|---|---|
| 1956 | Suez-krisen + ungarsk opprør | Vesten viser delthet; Sovjet bryter med Khrusjtsjov-myten om mildere styre |
| 1961 | Berlinmuren bygges | Stabiliserer Europa men symboliserer østens fiasko |
| 1962 | Cuba-krisen | Verdens nærmeste på atomkrig; deretter «hotline» og avtaler |
| 1963 | Test Ban Treaty | Første formelle atomvåpenavtale |
| 1968 | Praha-våren knust | Brezhnev-doktrinen: «sovjetisk plikt» å gripe inn |
| 1972 | SALT I + ABM-traktat | Avspenning under Nixon-Brezhnev |
| 1975 | Helsinki-avtalen | Anerkjenner grensene fra 1945, krever menneskerettigheter |
| 1979 | Sovjetisk invasjon av Afghanistan | Avspenningens slutt; «andre kalde krig» |
Gjensidig sikret tilintetgjørelse (Mutual Assured Destruction, MAD) gjorde direkte krig mellom supermaktene irrasjonell. Men det gjorde også enhver konflikt et potensielt eskaleringsspørsmål. Konflikten ble derfor utkjempet ved stedfortredere — i Korea, Vietnam, Angola, Mosambik, Afghanistan, Nicaragua. Det er paradoksalt at atomvåpenet både stabiliserte (ingen direkte krig) og destabiliserte (millioner døde i den tredje verden) det globale systemet.
Den tredje verden og avkolonisering
Den kalde krigen falt sammen med avkoloniseringen. Den umiddelbare etterkrigstiden så britisk uttrekning fra India (1947) og Palestina (1948); fransk nederlag i Indokina (1954); algerisk uavhengighet (1962); det afrikanske «kolonisammenbruddet» (1957–1975). Begge supermakter forsøkte å trekke nye uavhengige stater inn i sin blokk.
- Vietnam: Fransk kolonialkrig 1946–54, deretter amerikansk i 1965–73. USAs nederlag i 1973–75 ble symbol for grensene for amerikansk makt.
- Cuba: Castros revolusjon 1959 ble alliert med Sovjet — Cuba-krisen 1962 var direkte konsekvens.
- Angola og Mosambik etter portugisisk uttrekking 1975: blodige borgerkriger med cubanske og sør-afrikanske intervensjoner.
- Afghanistan 1979–89: Sovjetisk «Vietnam»; mujahedin støttet av USA, Pakistan og Saudi-Arabia. Direkte vei mot Taliban og 9/11.
- Den alliansefrie bevegelsen (Bandung 1955, Nehru, Nasser, Tito) forsøkte en tredje vei, men hadde begrenset reell handlingsrom.
Hvorfor tok den kalde krigen slutt?
Sovjetunionens kollaps mellom 1989 og 1991 var ikke et enkeltårsakssvar, men en sammenvevet krise med flere lag. Eksamenens favorittspørsmål — «hvorfor tok den kalde krigen slutt» (V24, H21) — krever flerdimensjonal analyse:
- Økonomisk forfall: Sovjet brukte 15–25 % av BNP på forsvar, mot USAs 5–7 %. Plansøkonomien klarte ikke å produsere forbruksvarer; mangelen var systemisk. Oljeprisens kollaps i 1986 fjernet en av få inntektskilder.
- Reagans opprustning ble tolket av en svekket Sovjet-økonomi som umulig å matche. SDI («Star Wars») fra 1983 ble ikke teknisk realiserbart, men presset Moskva.
- Gorbatsjov fra 1985: glasnost (åpenhet) og perestrojka(omstrukturering) skulle redde systemet, men avslørte og forsterket dets svakheter. Han avviste Brezhnev-doktrinen — Sovjet ville ikke lenger gripe inn i Øst-Europa.
- Mobilisering i Øst-Europa: Solidaritet i Polen, fluktbølgene fra Øst-Tyskland via Ungarn 1989, fløyelsrevolusjonene høsten 1989. Murens fall 9. november 1989 er det symbolske sluttpunktet.
- Selve Sovjet: Nasjonale bevegelser i Baltikum og Kaukasus, statskupp-forsøket i august 1991, og endelig oppløsning av Sovjetunionen 25. desember 1991.
Var det Reagan som vant, Gorbatsjov som ga slipp, eller systemet som kollapset? Tre konkurrerende fortellinger eksisterer fortsatt: amerikansk-konservativ (Reagans opprustning tvang Sovjet i kne), sovjetisk-revisjonistisk (Gorbatsjov valgte å gi slipp), og strukturell (det sosialistiske systemet var ikke-bærekraftig uavhengig av ledere). En god eksamensbesvarelse kombinerer alle tre.
Norge i den kalde krigen
- NATO-medlemskap 1949: Bruddet med tradisjonell nøytralitet. Norge satte betingelser: ingen utenlandske baser i fredstid, ingen atomvåpen på norsk jord.
- «Avskjermings- og beroligelsespolitikk»: Strategisk lokalisering nær Sovjet krevde at Norge både var fast i alliansen og forsiktig med provokasjoner.
- EEC/EU-spørsmålet: Tett knyttet til kald-krigs-geopolitikken. 1972-avstemningen ble formet av frykten for å bli for tett knyttet til kontinentet.
- Etterretning og Stay Behind: Norske hemmelige tjenester aktive, til dels kontroversiell aktivitet (Lund-kommisjonen 1996).
Redegjør for hvorfor Sovjetunionen og de kommunistiske regimene i Øst-Europa kollapset rundt 1990.
Drøft deretter kort den nye verdensordenen som ble etablert i etterkant.