Samenes historie

Tradisjonelle samfunn

• Bosetting: samer hadde levd i nord-Skandinavia og Kola-halvøya minst 2000 år. Sápmi strekker seg fra Engerdal i sør til Ishavet, og fra norske kyst til Russland.
• Næringer: reindrift (særlig fra 1500-tallet), fiske, jakt, kombinasjons- næringer. Sjøsamer ved kysten, reindriftssamer i innlandet, skogsamer.
• Sosial struktur: siida-systemet — utvidet familieenhet med rettigheter til bestemte områder. Ikke statlig organisert, men med klare regler for bruk og handel.
• Religion: før kristning hadde samene shamanistisk religion med noaide (sjamaner), runebommer, hellige steiner og guder som Bieggolmai.

Statlig ekspansjon og kolonisering

1. 1
   1500-tallet: skattlegging fra både Sverige, Danmark-Norge og Russland. «Trippelskatt» enkelte steder.
2. 2
   1751: Strömstad-traktaten og Lappekodisillen — fastsatte grensen mellom Norge og Sverige, men ga reindriftssamer rett til å krysse grensen sesongmessig.
3. 3
   1600–1700-tallet: misjonsvirksomhet. Thomas von Westen som «samenes apostel» (1716–27). Runebommer ble beslaglagt og brent.
4. 4
   1800-tallet: norsk nybyggerkolonisering i Finnmark. Konflikter om landrettigheter mellom samer og bosettere.

Fornorskingspolitikken 1850–1960

Den norske statens systematiske politikk for å assimilere samer og kvener inn i den norske kulturen. Drevet av nasjonsbygging, sikkerhetspolitikk og rasetenkning.

• Skolespråk: «Wexelsen-plakaten» 1880 påla norsk som undervisningsspråk; samisk og kvensk forbudt i klasserommet. Internatskoler fra 1900-tallet skilte barn fra familien i lange perioder.
• Jordsalgsloven 1902: bare norsktalende fikk kjøpe statsjord i Finnmark. Direkte ramme samiske og kvenske familier.
• Bygnings- og helsemessig diskriminering: samiske gammer betraktet som uhygieniske; samiske kvinner og barn brukt i rase-biologiske undersøkelser (Rasebiologiske institutter i Sverige og Norge på 1920–30-tallet).
• Sosial stigmatisering: samer trakk seg fra samisk identitet; mange skjulte sitt opphav.

Samisk politisk organisering

1. 1
   1917: Første samiske landsmøte i Trondheim 6. februar. Initiert av Elsa Laula Renberg. Senere markert som samenes nasjonaldag.
2. 2
   1948: Norsk Samisk Riksforbund stiftet (NSR).
3. 3
   1956: Samisk Råd for Norden — felles nordisk samarbeid.
4. 4
   1968: Norske Samers Riksforbund (NSR) reorganisert.

Alta-saken 1978–82

Den planlagte utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget for vannkraft ble den avgjørende politiske kampen for samiske rettigheter.

• 1978: Vedtak om utbygging; protester starter.
• 1979: Samiske sultestreikere foran Stortinget. Hjemmel for vassdragsverning.
• 1981: 1000 demonstranter — politiet rydder anleggsområdet med makt. Internasjonal medieoppmerksomhet.
• 1982: Utbyggingen gjennomføres til tross for protestene, men i redusert omfang.
• Politiske konsekvenser: Alta-saken brakte samiske rettigheter på den nasjonale dagsorden. Direkte vei til Sametinget 1989.

Sametinget og rettighetsregime

• 1987: Sameloven vedtatt.
• 9. oktober 1989: Sametinget åpnet av Kong Olav V — folkevalgt representativt organ for samene i Norge.
• 1990: Norge ratifiserer ILO-konvensjon 169 om urfolk — første stat i verden.
• 2005: Finnmarksloven — overfører eiendomsrett til Finnmark til Finnmarkseiendommen (offentlig stiftelse), erkjenner samenes historiske rettigheter.
• 2018: «Sannhets- og forsoningskommisjonen» nedsatt; rapport 2023 med dokumentasjon av fornorskingens overgrep.

Samtid: rettighetskamp og naturressurser

• Vindkraft: Fosen-saken — Høyesterett 2021 erklærte vindturbiner på Fosen som menneskerettsbrudd mot sørsamisk reindrift. Konflikt om gjennomføring fortsetter.
• Gruvedrift: Nussir-prosjektet i Kvalsund og andre saker viser fortsatt spenninger om arealbruk.
• Klima: reindrift sårbar for klimaendringer (isete vintre når reinen ikke kommer til lav).
• Språk og kultur: revitalisering pågår; flere samiske språk fortsatt kritisk truede (særlig pite- og umesamisk).