Okkupasjonen 1940–1945

9. april — den nye krigstiden

1. 1
   Hvorfor Norge? Tyskland trengte sikker tilgang til svensk malm via Narvik, og kontroll med atlanterhavskysten for ubåtkrigføringen. Operasjon Weserübung utført 9. april 1940 — Norge og Danmark invadert samme dag.
2. 2
   Krigen i Norge: motstand i to måneder; alliert hjelp ved Narvik vant tilbake byen. Etter at Frankrike kollapset i juni, ble Norge-fronten oppgitt. 10. juni kapitulerer norske styrker; Haakon VII, kronprins Olav og regjeringen flykter til Storbritannia.
3. 3
   Quislings statskupp 9. april: Vidkun Quisling proklamerer seg som regjeringssjef over radio. Reichskommissar Josef Terboven setter han av etter 6 dager — Tyskland vil styre Norge direkte.

Okkupasjonsstyret

• Reichskommissar Josef Terboven styrer formelt fra Oslo med tysk sivilforvaltning.
• Quisling og NS: Quisling utnevnt til «ministerpresident» 1. februar 1942. NS-styre med statsråder, partifunksjonærer, men reell makt hos tyske myndigheter.
• Embetsverket: i hovedsak fortsatt arbeid under tysk og NS-overoppsyn, med varierende grad av kollaborasjon eller passiv motstand.
• Økonomisk utnyttelse: tysk konfiskasjon, tvunget kjøp av norske varer, krigsbidrag. Norge betalte ca. 7 mrd kr (datidens kroner) i okkupasjonskostnader.

Motstand

• Sivil motstand: lærerstreiken 1942 (12 000 lærere protesterte mot NS-styre over skolen); biskoper trakk seg fra statskirken; idrettsboikott. Bredt folkelig.
• Hjemmefronten (Milorg): militær motstandsbevegelse organisert fra 1941; etter hvert 40 000 mann under norsk eksilregjeringens kontroll.
• Kompani Linge: norske kommandosoldater i britisk tjeneste. Sabotasjeaksjon mot tungtvannet på Rjukan 1943 (Operation Gunnerside) er den mest kjente.
• Den illegale pressen: ca. 300 illegale aviser utgitt under krigen.
• Flukt til Sverige og Storbritannia: 50 000 nordmenn flyktet — mange tilsluttet seg allierte styrker.

Forfølgelsen av norske jøder

Norge hadde rundt 2100 jøder ved krigens start. Quisling og NS-myndighetene organiserte deportasjon i samarbeid med tyske myndigheter.

• Oktober–november 1942: arrestasjon av norske jøder.
• 26. november 1942: «Donau-deportasjonen» fra Oslo til Stettin, deretter til Auschwitz. 532 jøder deportert.
• Av ca. 770 deporterte overlevde 34. Av disse døde de fleste etter krigen.
• Ca. 1100 jøder klarte å flykte til Sverige med hjelp av motstandsfolk.

Frigjøring og landssvikoppgjør

• 8. mai 1945: tysk kapitulasjon. Hjemmefronten overtok administrasjon i en kort overgangsperiode. Konge og regjering vendte tilbake fra London i juni.
• Landssvikoppgjør 1945–48: ca. 92 000 saker behandlet. 25 medlemmer av NS dømt til døden og henrettet (inkl. Quisling 24. oktober 1945). Ca. 20 000 fikk fengselsstraff; flere titusen frafall av statsborgerlige rettigheter, bøter, eller tap av jobb.
• Reichskommissar Terboven tok sitt eget liv 8. mai 1945.