Norge 1905–1940 — nøytralitet og kriser

Den nye staten

Haakon VII (tidligere prins Carl av Danmark) ble valgt med 79 % støtte i folkeavstemningen 1905. Christian Michelsen ble første statsminister. Hovedtrekk i tidlig 1900-tall:

• Nøytralitet som utenrikspolitisk linje under første verdenskrig. Norge tjente godt på skipsfart, men mistet over 1000 sjøfolk til ubåtkrigen.
• Konsesjonslovene 1909: regulering av utenlandsk eierskap til norske naturressurser (vannkraft, gruver). Sterk nasjonal posisjon under industrialisering.
• Vannkraftutbygging: Norsk Hydro 1905 (Sam Eyde), enormt industripotensial.
• Kvinnestemmerett 1913 — Norge blant verdens første.

Paritetspolitikken og krisen

Etter krigen var norsk krone svekket gjennom inflasjon. Norges Bank og regjeringen (Otto B. Halvorsen, senere Ivar Lykke) bestemte i 1923 å gjenopprette kronen til førkrigsverdien — «paritetspolitikken». Det krevde deflasjon: redusert pengetilbud, lavere priser, lavere lønninger.

• Konsekvensene: bankkriser (Andresens Bank 1922, Centralbanken for Norge 1923), arbeidsledighet 20–25 %, gjeldskrise for bønder og industri.
• Klassekamp: Menstad-slaget 1931 — store streiker og lockout-konflikter.
• NKP og Arbeiderpartiet: DNA splittet 1923. Komintern krevde overordnet kontroll; DNA forlot internasjonalen samme år. NKP forble lite.
• Bondebevegelsen: Bondepartiet (senere Senterpartiet) krever statlig hjelp.

Et ustabilt 1920-tall: regjeringskriser og alkoholspørsmålet

Politisk var 1920-tallet preget av svake, hyppig vekslende borgerlige regjeringer — Venstre, Høyre, Frisinnede Venstre og Bondepartiet satt sjelden mer enn et par år. Ingen enkeltsak preget tiåret sterkere enn forbudet mot brennevin og hetvin. Innført under første verdenskrig og bekreftet i folkeavstemningen i 1919, skapte forbudet smugling og en alvorlig handelskonflikt: vinlandene Spania, Portugal og Frankrike svarte med å true den viktige norske klippfiskeksporten. Striden felte flere regjeringer, og forbudet ble opphevet ved en ny folkeavstemning i 1926 — med Vinmonopolet (opprettet 1922) som det varige kompromisset.

Kriseforliket 1935

Etter Wall Street-krakket 1929 og enda dypere depresjon (arbeidsledighet over 30 % 1933) flyttet politikken seg. Arbeiderpartiet fjernet «klassekamp»-retorikken og ble praktisk reformistisk.

1. 1
   1933 AP-program «Hele folket i arbeid» — keynesiansk reflasjon.
2. 2
   1935 Kriseforliket mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet: AP får regjering under Johan Nygaardsvold mot å støtte bondelandbrukets interesser (importvern, prissubsidier).
3. 3
   1935–1940 Aktiv finanspolitikk, offentlige byggeprosjekter, gradvis utvidelse av sosiale tiltak.

Livsform i endring

Bak de politiske og økonomiske krisene endret hverdagslivet seg. Byene vokste, nye yrkesgrupper i handel og industri kom til, og stadig flere kvinner gikk inn i lønnet arbeid. En ny massekultur tok form: NRK begynte faste radiosendinger i 1933, kinoen ble allemannseie, og ukeblader og organisert idrett samlet et nytt publikum, mens kortere arbeidstid ga mer rom for fritid. Boligstandarden bedret seg sakte, fødselstallene falt, og den store utvandringen til Amerika stoppet nesten helt opp — et bondesamfunn på vei ut, et moderne, urbant samfunn på vei inn.

Quisling og NS

Vidkun Quisling stiftet Nasjonal Samling i 1933 etter Hitler-modell. Partiet fikk aldri politisk gjennomslag — toppen var rundt 2 % oppslutning. Norge avviste fascisme i mellomkrigstiden — fakta som blir relevant i sammenligning med Tyskland og Italia.

Utenrikspolitikk og nøytralitet

• Folkeforbundet: Norge aktivt medlem, særlig på humanitære og nedrustningsspørsmål.
• Bilateral nøytralitet: med ambisjon om å holde Norge utenfor stormaktskonflikt.
• Fridtjof Nansen: Folkeforbundets høykommissær for flyktninger; Nobels fredspris 1922.
• 1939: Norge erklærer nøytralitet i krigen. Snart blir det umulig.