Tre store politiske ideologier vokste frem som svar på den franske revolusjonen og den industrielle revolusjonen: liberalisme, konservatisme og sosialisme. De har dominert vestlig politikk siden, og deres slektstre er den viktigste begrepsapparatet på en eksamen om 1800-tallet.
Liberalisme
Bygd direkte på Lockes naturrett og Smith's økonomi. Kjerneideen: individet som politisk og økonomisk grunnenhet, med rettigheter staten ikke kan overskride.
- Politisk: konstitusjonelt styre, ytringsfrihet, religionsfrihet, eiendomsrett, lik for loven, gradvis utvidet stemmerett.
- Økonomisk: frihandel, markedsøkonomi, minimal statlig intervensjon («laissez-faire»). Manchester-skolen, John Stuart Mill.
- Tenkere: Benjamin Constant, Alexis de Tocqueville, John Stuart Mill, Wilhelm von Humboldt.
- Konkret politikk: 1830- og 1848-revolusjonene, frihandelsreformene i Storbritannia (Corn Laws opphevet 1846).
Konservatisme
Skapt som reaksjon mot den franske revolusjonen. Edmund Burkes Reflections on the Revolution in France (1790) er fundamentalteksten. Kjerneideen: respekt for tradisjon, organiske samfunn, gradvise endringer.
- Politisk: opprettholdelse av kongedømme, kirke, adel, tradisjonelle institusjoner. Skepsis mot abstrakt fornuft.
- Sosialt: hierarki og plikt; familien og lokalsamfunnet som grunnsteiner.
- Tenkere: Edmund Burke, Joseph de Maistre, Klemens von Metternich.
- Konkret politikk: Den hellige allianse (Russland, Østerrike, Preussen 1815), Metternich-systemet, Bismarcks senere statsbygging.
Sosialisme og kommunisme
Skapt som svar på industrielle revolusjon's sosiale konsekvenser. Kjerneideen: ulikheten under kapitalismen er uakseptabel; eiendom og produksjon må demokratiseres.
- Utopiske sosialister: Henri de Saint-Simon, Charles Fourier, Robert Owen. Ideelle samfunnskonstruksjoner uten klare politiske strategier.
- Marxisme: Karl Marx og Friedrich Engels — Det kommunistiske manifest (1848), Kapitalen (1867). Klassekamp som motor i historien; proletariatet skal avskaffe privat eiendom og oppheve klasseskiller.
- Sosialdemokrati: fra 1880-tallet (Bernstein, Kautsky) en reformistisk variant — sosialisme oppnådd gjennom parlamentarisme.
- Konkret politikk: fagforeninger, sosialdemokratiske partier (SPD 1875, Internasjonalen 1864), revolusjonen i Russland 1917.
Nasjonalisme — den tverrgående kraften
Strengt tatt ikke en av de tre store, men en politisk kraft som vekselvirket med alle tre. Liberal nasjonalisme dominerte 1830 og 1848 (Mazzini, Garibaldi). Konservativ nasjonalisme kom etter 1848 (Bismarck). I siste tredjedel av 1800-tallet ble nasjonalismen i økende grad integral og forbundet med imperialisme og rasetenkning.
Sammenligning på sentrale spørsmål
| Spørsmål | Liberalisme | Konservatisme | Sosialisme |
|---|---|---|---|
| Grunnenhet | Individ | Tradisjon, familie | Klasse |
| Stat | Begrenset, lovbundet | Sterk, organisk | Verktøy for revolusjon |
| Marked | Fri | Regulert, korporativt | Avskaffet (kommunisme) eller styrt |
| Stemmerett | Gradvis utvidelse | Begrenset | Allmenn |
| Hovedmotstander | Enevelde, monopoler | Revolusjon, anarki | Kapitalisme, borgerskap |