Alt på én side

1789 — Stenderforsamling og Bastillen. Den franske revolusjonen starter.

1799 — Brumaire-kuppet. Napoleon blir førstekonsul.

1804 — Code Napoléon. Keiserdømmet etablert.

1814 — Kieltraktaten, Eidsvoll, Grunnloven, Mossekonvensjonen.

1815 — Wien-kongressen og Waterloo.

1830, 1848 — Liberal-nasjonale revolusjonsbølger i Europa.

1861, 1871 — Italia samlet, Tyskland samlet.

1884 — Riksrett i Norge — parlamentarismen etablert.

1898 — Allmenn mannsstemmerett i Norge.

1905 — Unionsoppløsningen.

1913 — Allmenn kvinnestemmerett i Norge.

1914–1918 — Første verdenskrig.

1917 — Russisk revolusjon.

1919 — Versailles-freden, Folkeforbundet.

1933 — Hitler til makten i Tyskland.

1935 — Norsk kriseforlik AP–Bondepartiet.

1939–1945 — Andre verdenskrig.

1945 — FN; deling av Europa.

1947 — Truman-doktrinen + Marshall-planen.

1949 — NATO; folkerepublikken Kina.

1957 — Romatraktaten — EEC.

1962 — Cuba-krisen.

1968 — Praha-våren knust.

1969 — Ekofisk-funnet — norsk oljealder.

1972 / 1994 — Norske EU-folkeavstemninger — begge nei.

1989 — Murens fall.

1991 — Maastricht-traktaten; Sovjetunionens oppløsning.

Folkesuverenitet — All makt utgår fra folket; sentralt i 1789 og 1814.

Maktfordeling — Montesquieus tredeling: lovgivende, utøvende, dømmende makt; grunnpilar i Grunnloven.

Embetsmannsstat — Norge 1814–1884: styrt i praksis av en akademisk elite av jurister og prester.

Venstrestat — Norge etter 1884: Venstre-dominert parlamentarisk regime med folkelig reformer.

Parlamentarisme — Regjeringen må ha forsamlingens tillit; norsk praksis fra 1884.

Nasjonalisme — Nasjonen som politisk grunnlag for staten; først liberal, senere autoritær.

Liberalisme — Individuell frihet, eiendomsrett, konstitusjonelt styre; Constant, Mill.

Sosialisme — Klasseanalyse, kollektiv eiendomsrett; Marx, sosialdemokrati.

Konservatisme — Burke; verdi i tradisjon og institusjon; reaksjon mot 1789.

Imperialisme — Stormaktenes ekspansjon, særlig 1870–1914; «kappløpet om Afrika».

Containment — Kennan 1947 — sovjetisk ekspansjon må inneholdes; amerikansk kald-krig-strategi.

Glasnost / perestrojka — Gorbatsjovs åpenhet og omstrukturering 1985.

Christian Frederik — Dansk arveprins, regent og kortvarig konge av Norge 1814.

Karl Johan — Bernadotte, svensk kronprins, senere konge, Norge i union 1814–44.

Christian Magnus Falsen — «Grunnlovens far», sentral på Eidsvoll.

Johan Sverdrup — Venstres leder; statsminister 1884 etter riksrettssaken.

Otto von Bismarck — Prøyssisk statsminister; arkitekten bak Tysklands samling.

Camillo di Cavour — Piemontes statsminister; den italienske samlingens regissør.

Giuseppe Garibaldi — «De tusens» leder; erobret sør-Italia og overga til kongen.

Napoleon I — Førstekonsul 1799, keiser 1804–14; Code Napoléon.

Robespierre — Jakobinerleder; falt i Termidor 1794.

Bolívar / San Martín — Latin-Amerikas frigjørere.

Lenin / Stalin — Russiske revolusjonsledere; etablerte Sovjet.

Roosevelt / Truman — Amerikanske krigs- og etterkrigspresidenter.

Hitler / Mussolini — Nazi-Tysklands og fascist-Italias diktatorer.

Stalin / Khrusjtsjov / Brezhnev / Gorbatsjov — Sovjetiske ledere.

Reagan / Thatcher — Konservativ vekkelse 1980-tallet.

Jean Monnet / Robert Schuman — Europeisk integrasjon, EKSF.

Jacques Delors — Kommisjonspresident, indre marked 1985.

Einar Gerhardsen — «Landsfader», AP, etterkrigsstatsminister.

Anne Enger Lahnstein — Senterpartiet, nei-leder 1994.

Kieltraktaten 1814 — Avstår Norge fra Danmark til kongen av Sverige.

Mossekonvensjonen 1814 — Norge i personalunion med Sverige; Grunnloven beholdt.

Wien-traktaten 1815 — Restaurert maktbalanse etter Napoleon.

Versailles 1919 — Tysklands krigsskyld, reparasjoner, territorialtap.

Molotov-Ribbentrop 1939 — Tysk-sovjetisk pakt; deler Polen.

Pariskonvensjon 1951 — EKSF — kull- og stålunionen.

Romatraktaten 1957 — EEC og Euratom.

Maastricht 1991 — EU formelt etablert; ØMU.

1814–1884 — Embetsmannsstat under konstitusjonelt monarki.

1884–1905 — Venstrestat under unionsspenninger.

1905–1940 — Selvstendig stat med arbeiderbevegelse på fremmarsj.

1940–1945 — Okkupasjon; NS-styre; landssvikoppgjør.

1945–1973 — Arbeiderpartistat — sosialdemokratiets «lykkelige øyeblikk».

1973–1990 — Politisk fragmentering, oljealderens første tiår.

1990 ff. — Senmoderne velferd, EØS, migrasjon, klima.

Jens Arup Seip — Fra embetsmannsstat til ettpartistat; norsk eliteanalyse.

Francis Sejersted — «Sosialdemokratiets lykkelige øyeblikk» 1945–1970.

Rune Slagstad — De nasjonale strateger; elitedrevet modernisering.

Sonderweg — Tysklands særegne vei mot autoritær modernitet; Fischer, Wehler.

Furet vs Soboul — Politisk-kulturell vs marxistisk lesning av den franske revolusjonen.

Gaddis — Postrevisjonistisk kald-krig-historikk; samspill av frykt og ambisjon.