Mellom 1870 og 1914 erobret en håndfull europeiske stater nesten hele Afrika og store deler av Asia og Oseania. Denne høyimperialismen er en av de mest dramatiske ekspansjonsperiodene i verdenshistorien — målt i areal, befolkning og hastighet.
Hvorfor akkurat da?
Flere sammenfallende drivkrefter:
- Den andre industrielle revolusjon: behov for råvarer (gummi, olje, mineraler) og avsetning for ferdigvarer.
- Teknologisk overmakt: maskingevær (Maxim 1884), dampskip, jernbane, telegraf, kinin (mot malaria).
- Nasjonal rivalisering: etter Tysklands samling 1871 ble Afrika et arena for stormaktsprestisje.
- Sosial-darwinistisk og rasistisk ideologi: «civilizing mission», Kiplings «white man's burden».
- Indre press: økonomiske kriser (1873), arbeiderbevegelsens vekst — koloniene som sikkerhetsventil og fellesprosjekt.
Kappløpet om Afrika
I 1870 var ca. 10 % av Afrika under europeisk kontroll, mest kystbyer. I 1914 var 90 % under europeisk styre.
- 11869 Suezkanalen åpner — endrer britisk strategi mot Egypt og Indiske Hav-rutene.
- 21874–84 Leopold IIs «utforskning» av Kongo via Henry Morton Stanley.
- 31884–85 Berlin-konferansen organiserer europeisk fordeling av Afrika. Effektiv okkupasjon kreves som grunnlag for krav.
- 41898 Fashoda-krisen mellom Storbritannia og Frankrike i Sudan — nær utløst krig, løst diplomatisk.
- 51899–1902 Boerkrigen — Storbritannia mot afrikander-bønder i Sør-Afrika. Konsentrasjonsleire som modus av krigføring.
- 61904–08 Tysk folkemord på herero og nama i Sørvest-Afrika.
- 71914 Afrika nesten fullstendig delt mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Belgia, Portugal, Italia, Spania. Bare Etiopia og Liberia formelt selvstendige.
Asia og Stillehavet
| Område | Kolonimakt | Notater |
|---|---|---|
| India | Storbritannia | Raj fra 1858 etter Sepoy-opprøret |
| Indokina (Vietnam, Laos, Kambodsja) | Frankrike | Etablert 1862–1893 |
| Indonesia | Nederland | Konsolidert 1870–1910 |
| Filippinene | USA fra 1898 | Tidligere spansk; krig 1899–1902 |
| Stillehavet | Tyskland, Storbritannia, USA, Japan | Mange små øystater fordelt |
| Kina | Halvkoloni | Aldri formelt erobret; ulikhetsavtaler og innflytelsessoner |
| Japan | Selvstendig + ekspanderende | Selv kolonialmakt fra 1895 (Taiwan) |
Motstand
- Mahdistrevolten i Sudan (1881–98) under Muhammad Ahmad.
- Etiopia beseiret Italia ved Adua 1896 — det mest spektakulære afrikansk-europeiske militære nederlag.
- Boxeropprøret i Kina (1899–1901).
- Maji Maji-opprøret i Tysk Øst-Afrika (1905–07) — 75 000–300 000 døde.
- Herero og Nama (1904–08) i Tysk Sørvest-Afrika — folkemord.
- Tidlig nasjonalistiske bevegelser: indisk nasjonalkongress (1885), afrikanske intellektuelle som Marcus Garvey.
Konsekvenser
Tre samtidige effekter
(1) Verdensøkonomi: integrasjon av råvareproduksjon og industriproduksjon i ett globalt system. (2) Demografi og kultur: massiv migrasjon, religiøs og språklig påvirkning, plantasjeøkonomi. (3) Politisk: imperialistisk rivalisering ble en av hovedkanaler for stormaktsspenning før første verdenskrig.
Sjekk deg selv
Hvilken rolle spilte Berlin-konferansen 1884–85?