Den amerikanske revolusjonen 1763–1789 er den første vellykkede iverksettingen av opplysningstidens politiske ideer i en moderne stat. Den ble både modell for senere republikker — særlig den franske 1789 — og kontrast til de mindre stabile latinamerikanske uavhengighetsprosessene. Vår 2019 spurte direkte om sammenligningen.
Bakgrunnen: krise i imperiet etter 1763
De tretten koloniene langs den nord-amerikanske kysten var formelt selvstendige provinser under den britiske kronen. Etter Storbritannias seier i syvårskrigen (1763) forsøkte parlamentet i London å fordele krigsutgiftene ved å beskatte koloniene direkte. Det skapte en politisk og prinsipiell krise.
- 11764–1765 Sukker- og frimerkeloven. Koloniene protesterer: «no taxation without representation».
- 21773 Bostons «teselskap»: kolonister kaster britisk te i havnen som protest mot Tea Act.
- 31774 Første kontinentalkongress i Philadelphia. Koordinert kolonial motstand.
- 4April 1775 Skytingen ved Lexington og Concord — krigen begynner.
- 54. juli 1776 Andre kontinentalkongress vedtar Declaration of Independence. Thomas Jefferson som hovedforfatter.
Opplysningstidens ideer i amerikansk drakt
Uavhengighetserklæringen er bokstavelig talt Lockes politiske filosofi i offentlig praksis. «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty, and the Pursuit of Happiness» — naturrettens kjerne. «Governments are instituted among Men, deriving their just Powers from the Consent of the Governed» — samfunnskontrakten.
Det amerikanske eksperimentet skiller seg fra fransk og senere norsk praksis ved at grunnleggerne hadde en kombinasjon av britisk parlamentarisk erfaring og koloniale institusjoner allerede på plass. Det gjorde overgangen mindre voldelig og mer kontinuerlig enn i Europa.
Frigjøringskrigen 1775–1783
George Washington kommanderte den kontinentale hæren. Avgjørende var fransk inntreden på amerikansk side (formelt 1778), drevet av Bourbon-regjeringens revansje mot Storbritannia. Slaget ved Saratoga (1777) overbeviste Paris om å støtte koloniene militært og finansielt. Yorktown (1781), med fransk flåtestøtte, avgjorde krigen. Fredstraktaten i Paris (1783) anerkjente USA som selvstendig.
Konstitusjonen 1787 og dens institusjoner
USAs første grunnlov, Articles of Confederation (1781), var en svak konføderasjon. Manglende sentralmakt for å samle skatter og avgjøre handelskonflikter ledet til Philadelphia-konvensjonen i 1787 og dagens konstitusjon.
| Institusjon | Mandat | Inspirasjon |
|---|---|---|
| Kongressen (House + Senate) | Lovgivende, todelt etter folketall og delstat | Britisk parlamentarisk forbilde |
| Presidenten | Utøvende, valgt indirekte via elektorkollegium for 4 år | Lockes utøvende makt |
| Høyesterett | Dømmende, juridisk overprøving (judicial review fra 1803) | Montesquieus tredje gren |
| Bill of Rights (1791) | 10 første grunnlovsendringer: ytringsfrihet, religion, rettsstat | Lockes naturrett, opplysningstid |
Føderalisme ble løsningen på debatten mellom de som ville sterk sentralmakt (Hamilton) og de som ville beholde delstatenes autonomi (Jefferson). Federalist Papers 1787–88 av Hamilton, Madison og Jay er den fremste politiske teksten i amerikansk historie.
Hvor opplysning sluttet — slaveriet og urfolkene
Konstitusjonen kodifiserte slaveriet i form av 3/5-klausulen (slaver telte som 3/5 person for kongressrepresentasjon). Jefferson, forfatter av idealene, eide selv 600+ slaver. Slaveriet ble en strukturell motsetning som først ble løst gjennom borgerkrigen 1861–65.
De amerikanske urfolkene var i prinsippet ekskludert fra «We the People». Ekspansjon vestover gjennom Indian Removal Act (1830) og senere kriger er en parallell del av revolusjonens arv som ofte underspilles.
Redegjør for hovedtrekkene i den amerikanske revolusjonen.
Drøft deretter kort hvordan opplysningstidens ideer formet både uavhengighetserklæringen og 1787-konstitusjonen.