Andre verdenskrig og Holocaust

Årsakene: mellomkrigstidens veiskille

Det er bred enighet om at andre verdenskrigs årsaker må forstås i den lange linjen fra Versailles 1919 og fremover. Fire faktorer skiller seg ut:

• Versaillesfreden 1919 påla Tyskland krigsskyld, store reparasjoner, territorialtap og hærbegrensning. Den tyske mellomkrigsrepublikken ble destabilisert fra fødselen — hyperinflasjon 1923, depresjon 1929–32.
• Hitler og NSDAP kom til makten 30. januar 1933 i en parlamentarisk prosedyre, men gjorde Tyskland til diktatur innen sommeren. Programmet — opphevelse av Versailles, Lebensraum i øst, antisemittisme — var eksplisitt fra Mein Kampf.
• Folkeforbundets sammenbrudd og appeasement. Japan invaderte Mandsjuria 1931, Italia Etiopia 1935, Tyskland ble remilitarisert Rhinland 1936, annekterte Østerrike og Sudetenland 1938 — uten alvorlig motstand fra Storbritannia og Frankrike. München-avtalen september 1938 ble symbol på appeasement.
• Molotov-Ribbentrop-pakten 23. august 1939: Tyskland og Sovjetunionen avtaler å dele Polen og Baltikum. Den gjør det mulig for Hitler å invadere Polen 1. september uten frykt for to-frontskrig.

Krigsforløp 1939–1945

1. 1
   1939–1940 Polen invadert 1. september. Storbritannia og Frankrike erklærer krig. «Sittekrigen»-vinteren etterfulgt av blitzkrieg vår 1940: Danmark, Norge, Nederland, Belgia, Frankrike erobret innen sommeren. Frankrike kapitulerer juni 1940.
2. 2
   1940–1941 «Slaget om Storbritannia» — Luftwaffes nederlag mot RAF. Krig i Nord-Afrika; Italia inn på tysk side. Balkan kapitulerer.
3. 3
   Juni 1941 Operation Barbarossa — Tyskland invaderer Sovjetunionen. Vendepunktet i krigen, men i mange måneder usynlig.
4. 4
   Desember 1941 Pearl Harbor; Japan angriper USA. Hitler erklærer krig mot USA. Krigen er nå global.
5. 5
   1942–43 Vendepunktene: Midway juni 1942 (Stillehavet), Stalingrad november 1942–februar 1943 (østfronten), El Alamein oktober 1942 og landgang i Italia 1943 (Middelhavet).
6. 6
   1944 D-dagen 6. juni — landgang i Normandie. Sovjetisk fremrykning i øst. Paris frigjort august 1944.
7. 7
   1945 Berlin faller mai 1945; Hitler tar sitt liv. Tyskland kapitulerer 8. mai. Atombombene over Hiroshima og Nagasaki 6. og 9. august; Japan kapitulerer 2. september.

Total krig og hjemmefronten

Andre verdenskrig var totalkrigens ultimate uttrykk: hele samfunn mobilisert for krigføring, ingen distinksjon mellom front og hjem. Sentrale trekk:

• Industriell mobilisering: USA produserer 300 000 fly og 12 000 skip 1941–45; Sovjetunionen flytter hele industrien østover Ural.
• Kvinner i arbeidslivet: «Rosie the Riveter» i USA, Frauenwerk i Tyskland; women's land army i Storbritannia.
• Propaganda og massemobilisering: film, radio, plakater. Goebbels' Total War-tale februar 1943; «Keep Calm and Carry On»-mentaliteten i Storbritannia.
• Strategisk bombing av byer — Coventry, Hamburg, Dresden, Tokyo. Etiske grenser ble visket bort.
• Atomvåpenet innførte en helt ny form for total destruksjon — Hiroshima og Nagasaki rammet sivile som strategisk mål.

Holocaust — folkemordet på jødene

Holocaust er andre verdenskrigs spesifikke ideologiske kjerne: et industrialisert folkemord på seks millioner jøder og hundretusenvis av andre (rom, sinti, sovjetiske krigsfanger, mentalt funksjonshemmede, homoseksuelle, politiske motstandere). Faser:

1. 1
   1933–1939 Lovgivning og forfølgelse: Nürnberglovene 1935 fratar jøder borgerrettigheter; Kristallnatt november 1938 organisert vold mot jødiske eiendommer og synagoger.
2. 2
   1939–1941 Etter invasjonen av Polen: tvunget ghettoisering (Warszawa, Łódź), tvangsarbeid, sult.
3. 3
   Sommeren 1941 Etter Barbarossa: Einsatzgruppen dreper hundretusener gjennom massehenrettelser bak fronten i Sovjet og Baltikum.
4. 4
   Januar 1942 Wannsee-konferansen formaliserer «den endelige løsning» som industriell utryddelse i utryddelsesleire (Auschwitz-Birkenau, Treblinka, Sobibor, Belzec, Majdanek, Chelmno).
5. 5
   1942–1945 Industrielt drap, hovedsakelig ved gasskamre. 1,1 millioner i Auschwitz alene.

Konsekvenser: et nytt verdenssystem

• Demografisk katastrofe: 60–70 millioner døde, hvorav over halvparten sivile. Sovjetunionen mistet ca. 27 millioner, Polen 6 millioner (halvparten jøder), Tyskland 7–8 millioner.
• Geopolitisk omveltning: USA og Sovjetunionen som de to dominerende stormaktene. Storbritannia og Frankrike svekket; Tyskland og Japan okkupert. Det europeiske stormaktssystemet 1815–1945 er over.
• FN opprettes i 1945 med klausuler mot folkemord og menneskerettigheter.
• Avkolonisering akselereres: Storbritannia gir India uavhengighet 1947, Frankrike trekker seg ut av Indokina, kolonienes legitimitet er borte.
• Atomvåpen: Hiroshima og Nagasaki innleder atomalderen og blir grunnlag for MAD-doktrinen i den kalde krigen.
• Europeisk integrasjon: Skuld og frykt for ny krig driver Schuman-planen 1950 og Kull- og stålunionen 1951. EU-prosjektet er direkte konsekvens.
• Velferdsstat: Beveridge-rapport, Marshallplan, Arbeiderparti-staten i Norge — alle bygger på lærdommen om at depresjon og krig henger sammen, og at staten må dempe markedet.