Kina, Qing og opiumskrigene

Qing-imperiet rundt 1800

Qing-dynastiet (1644–1911) styrte verdens største og folkerikeste rike — 350 millioner mennesker. Økonomien var verdens største, kulturen prestisjefylt, statsmakten sentralisert via en omfattende konfutsiansk embetsstand med mandariner valgt etter eksamen. Til langt inn på 1700-tallet eksporterte Kina mye mer enn det importerte — europeiske sølv strømmet inn for å betale for te, silke og porselen.

Opiumshandelen og første opiumskrig

Storbritannia hadde et handelsunderskudd med Kina. EICs løsning: dyrke opium i India og smugle det inn i Kina. Opiumimporten økte fra 200 kasser (1729) til 30 000 (1839). Sosial og økonomisk katastrofe — millioner avhengige; sølv strømmet ut.

1. 1
   1839 Qing-kommissær Lin Zexu beslaglegger og ødelegger 20 000 kasser opium i Canton.
2. 2
   1839–42 Første opiumskrig — britisk flåteoperasjoner. Avgjørende seire ved Canton og Nanjing.
3. 3
   1842 Nanjing-traktaten: Kina avstår Hong Kong, åpner fem traktathavner, betaler erstatning, britiske borgere får eksterritoriale rettigheter.
4. 4
   1856–60 Andre opiumskrig — britiske og franske styrker brenner ned Sommerpalasset i Beijing. Tianjin- og Beijing-traktatene utvider ulikhetsavtalene.

Taiping-opprøret 1851–64

Mens vestmaktene presset utenfra, brøt det største opprør i menneskenes historie ut internt. Hong Xiuquan, en mislykket eksamenskandidat som hevdet å være Jesu yngre bror, ledet et religiøst-kristent-blandet opprør som tok Nanjing og styrte mesteparten av Sør-Kina i 14 år.

Self-Strengthening og reformer

Etter Taiping kom Self-Strengthening Movement (1861–95): forsøk på å modernisere militæret, industri og utdanning samtidig som man bevarte konfutsianske institusjoner. Slagordet var «kinesisk lære som essens, vestlig lære som anvendelse».

• Moderne våpenfabrikker (Jiangnan Arsenal), skipsbygging.
• Tidlige jernbaner, telegraf, mineutvinning.
• Vestlige skoler for diplomati, språk, teknologi.
• Begrensede reformer i hæren.

Reformene var halvhjertet og strandet. Den avgjørende prøven kom i 1894–95 — krigen mot Japan. Det moderniserte japanske militæret knuste det halvt reformerte kinesiske. Tap av Taiwan, anerkjennelse av Koreas uavhengighet og enorm krigserstatning.

Boxeropprør og dynastiets fall

1. 1
   1898 100-dagers reform — keiseren Guangxu forsøker grunnlovsreform; Cixi setter ham i husarrest. Reform mislykkes.
2. 2
   1899–1901 Boxeropprøret — anti-vestlig folkelig oppstand støttet av Cixi. Slått ned av åtte-nasjons-ekspedisjon (Storbritannia, USA, Russland, Tyskland, Frankrike, Japan, Italia, Østerrike).
3. 3
   1905 Det keiserlige eksamenssystemet avskaffes.
4. 4
   1911 Wuchang-opprør utløser revolusjon; Sun Yat-sen erklærer republikk; keiserlig dynasti faller endelig 1912.

Halvkoloni — ikke koloni

Kina ble aldri formelt kolonisert, men bundet av ulikhetsavtaler: utenlandske «innflytelsessoner» (britisk i Yangtze-dalen, fransk i sør, tysk i Shandong, russisk i Mandsjuria, japansk i Korea og Mandsjuria), traktathavner med ekstraterritorialitet, tariffer fastsatt av stormaktene, kristne misjonærers spesielle rettigheter.