Personer og begreper

I Wealth of Nations (1776) beskrev han markedets «usynlige hånd». Fundamentet for økonomisk liberalisme.

Kom til makten 30. januar 1933, etablerte diktatur og utløste andre verdenskrig og Holocaust.

Ledet den nasjonale motstanden etter osmansk nederlag og bygde en sekulær tyrkisk nasjonalstat fra 1923.

Omdannet Habsburg til dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn med to regjeringer og parlamenter.

Personlig militærdiktator; gjorde statskupp og borgerkrig til normen i de nye latinamerikanske statene.

Brukte diplomati og fransk allianse for å drive frem den italienske samlingen fra nord.

Stattholder i Norge som ga opp arvekravet på notabelmøtet og lot seg velge til konge av riksforsamlingen. Abdiserte etter Mossekonvensjonen.

Ledende eidsvollsmann som utformet store deler av Grunnloven sammen med Johan Gunder Adler.

Kodifiserte borgerlig sivilrett — lik for loven, eiendom, ekteskap — og ble modell for sivilretten i halve Europa.

Russland, Østerrike og Preussen forpliktet seg til å forsvare monarkiet mot revolusjon.

Mekanisert produksjon, damp og fabrikker som omformet økonomi og samfunn, fra Storbritannia til hele den vestlige verden.

Ideologisk, strukturell og militær konflikt mellom to supermakter, utkjempet via blokker og stedfortrederkriger.

Dominerte norsk etterkrigspolitikk og bygde velferdsstaten gjennom Arbeiderpartiets hegemoni 1945–65.

Initierte det første samiske landsmøtet i Trondheim 6. februar 1917, nå samenes nasjonaldag.

Jens Arup Seips begrep for perioden da jurister og prester med felles dannelse styrte forvaltning og lokalsamfunn uten å være folkevalgt.

I kraft 1994; gir markedsadgang uten EU-medlemskap, men uten stemmerett over regelverket.

Opprettet 1919 for kollektiv sikkerhet, men sviktet pga USAs fravær og manglende håndhevingsmakt.

Prinsippet om at legitim statsmakt bygger på folkets vilje, ikke på Gud eller arv. Nedfelt i Grunnlovens § 1.

Lover som etablerte folkevalgte kommunestyrer i by og bygd — politisk skoleing for bondestanden.

Politikk ca. 1850–1960 for å assimilere minoriteter via skolespråk, internat og jordsalgsloven 1902.

Beskrev perioden 1945–70 som tiden da staten kunne styre aktivt uten å miste demokratisk legitimitet.

Erobret Sicilia og Napoli med sine frivillige «rødskjorter» i 1860 og overga dem til Viktor Emanuel II.

Politikk for åpenhet i Sovjet fra 1985, som undergravde regimets kontroll.

Tre tiår med rask økonomisk vekst og velferdsutbygging i Vest-Europa etter krigen.

Startet en folkelig religiøs vekkelse utenfor statskirkens kontroll. Grunnlaget for den haugianske lekmannsbevegelsen.

Dansk prins Carl, valgt til konge etter unionsoppløsningen. Symbol på nasjonal motstand under okkupasjonen.

I «Hva er opplysning?» (1784) definerte han opplysning som menneskets utgang fra selvforskyldt umyndighet — «Sapere aude», våg å bruke din egen forstand.

Reiste landet rundt og konstruerte et norsk skriftspråk basert på dialektene på 1850-tallet.

Myntet begrepet «embetsmannsstat» og leste 1814 som en «aristokratisk revolusjon».

Samlet opposisjonen mot embetsmannsstaten og ble Norges første parlamentariske statsminister i 1884.

Grunnla den moderne kontraktteorien i Two Treatises of Government (1689). Hevdet at alle har medfødte rettigheter til liv, frihet og eiendom, og at regjeringen får sin autoritet fra de styrtes samtykke. Direkte forbilde for den amerikanske uavhengighetserklæringen og den norske Grunnloven.

Argumenterte i 1919 at Versailles var for hard for Tyskland. Hans motkonjunkturpolitikk formet etterkrigstidens økonomi.

Krysset Andesfjellene og befridde Chile og deler av Peru 1818–21. Møtte Bolívar ved Guayaquil 1822.

Bestemmelsen som nektet jøder adgang til riket — opplysningstidens grenser i praksis. Opphevet 1851.

Tidligere Napoleon-general (Bernadotte), valgt til svensk kronprins 1810. Sikret Norge som krigsbytte i 1814 og regjerte som Karl XIV Johan fra 1818.

Frederik VI avstod Norge til kongen av Sverige — men til kongen som person, noe som ga rom for norsk selvstendighetshandling.

Skapt som reaksjon mot den franske revolusjonen (Burke 1790). Vekt på tradisjon, organiske samfunn og hierarki.

Forsøk på å kvele britisk handel ved å stenge kontinentet. Rammet Danmark-Norge hardt med britisk motblokade og sult.

Klassekompromiss som ga Arbeiderpartiet regjering mot jordbruksstøtte; grunnlaget for den nordiske velferdsmodellen.

Storgods konsentrert hos en liten elite, typisk for Latin-Amerikas ulikhet.

Ledet oktoberrevolusjonen 1917 og etablerte verdens første kommunistiske stat. Sluttet fred med Tyskland ved Brest-Litovsk 1918.

Bygger på naturrett og markedsøkonomi; konstitusjonelt styre, rettigheter og frihandel. En av 1800-tallets tre store ideologier.

Montesquieus prinsipp om å dele statsmakten i tre for å hindre tyranni.

Organiserte thranitterbevegelsen 1848–51 med over 30 000 medlemmer. Bevegelsen ble slått ned av staten.

13 milliarder dollar til Vest-Europa for å hindre kommunisme og fremme samarbeid.

Karl Marx og Friedrich Engels: klassekamp som historiens motor; proletariatet skal avskaffe privat eiendom (Manifestet 1848, Kapitalen 1867).

Styrtet Tokugawa-shogunatet og moderniserte Japan ovenfra under slagordet «rik nasjon, sterk hær».

Organiserte det konservative Europa etter 1815 og undertrykte liberale og nasjonale bevegelser. Falt under 1848-revolusjonen.

Innledet reform fra 1985 og avviste Brezhnev-doktrinen, noe som åpnet for Øst-Europas frigjøring og Sovjetunionens oppløsning.

I De l’esprit des lois (1748) formulerte han maktfordelingen mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt for å hindre tyranni. Modell for USAs konstitusjon 1787 og den norske 1814-grunnloven.

Avsluttet sommerkrigen mot Sverige; Norge beholdt Grunnloven mot å gå inn i union.

Tok makten ved marsjen mot Roma 1922 og bygde det første fascistiske regimet.

Omdannet fellesskapet til EU med tre søyler og plan om felles valuta (euro).

Tok makten ved Brumaire-kuppet 1799, kronet seg til keiser 1804. Spredte Code Napoléon og borgerlige reformer over Europa, men endte med nederlag ved Leipzig 1813 og Waterloo 1815. (Merk: Napoleon III var nevøen som styrte Frankrike 1852–70.)

Ideen om at folk med felles språk og kultur skal samles i én stat. Drev samlingen av Italia og Tyskland og oppløsningen av imperiene.

Militær allianse under amerikansk lederskap; Norge med fra start.

Lockes idé om at alle har medfødte rettigheter til liv, frihet og eiendom — grunnlaget for menneskerettighetene.

Britiske (og franske) kriger som tvang Kina til ulikhetsavtaler, Hong Kong og traktathavner.

Tillit til fornuften, fremskritt gjennom kunnskap, og kritikk av enevelde og kirke. Leverte de politiske kjernebegrepene som drev revolusjonene og 1814.

Samlet Tyskland gjennom «blod og jern» i tre kriger (1864, 1866, 1870–71). Ble rikskansler i Det tyske keiserrike fra 1871. Organiserte også Berlin-konferansen 1884–85.

Beslutningen om å gjenopprette kronen til førkrigsverdi ga arbeidsledighet og klassekamp i mellomkrigs-Norge.

Prinsippet om at regjeringen er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen, ikke bare kongen. Etablert i Norge ved riksrettssaken 1884.

Forsøk på økonomisk reform i Sovjet fra 1985.

112 representanter som utformet og vedtok Grunnloven 17. mai 1814.

Ledet Velferdskomiteen og terrorvelden 1793–94, da titusener ble giljotinert. Selv giljotinert ved Termidor 27. juli 1794.

Økte presset på Sovjet gjennom opprustning og SDI på 1980-tallet.

I Du contrat social (1762) hevdet han at legitim politisk makt utgår fra «allmennviljen». En mer radikal demokratisk linje enn Locke, og en hovedinspirasjon for den franske revolusjonen.

Ideen om at folk gir staten makt mot beskyttelse av rettigheter; brudd gir rett til opprør.

Forsøk på å modernisere militær og industri mens man beholdt konfutsianske institusjoner. Mislyktes i krigen mot Japan 1894–95.

Opprør blant indiske soldater i EIC-tjeneste. Førte til at kompaniet ble avskaffet og britisk Raj etablert 1858.

Historiografisk debatt om hvorvidt Tyskland fulgte en avvikende vei mot modernitet — moderne økonomi, autoritær politikk.

Svar på industrikapitalismens ulikhet; krever demokratisering av eiendom og produksjon. Spenner fra utopisk til marxistisk og sosialdemokratisk.

Konsoliderte makten etter Lenins død 1924; femårsplaner, tvangskollektivisering og terrorvelden 1936–38.

Sosial orden med faste skiller mellom embetsstand, borgere, bønder og husmenn. Erstattet av klassesamfunn i løpet av 1800-tallet.

«Omorganisering» — lik for loven, hærreform og sekulær utdanning i forsøk på å redde Det osmanske riket.

Forpliktet USA til å motvirke kommunistisk overtakelse, særlig i Hellas og Tyrkia. Start på oppdemmingspolitikken.

Perioden etter parlamentarismens innføring, dominert av Venstres reformpolitikk og stemmerettsutvidelser.

Påla Tyskland krigsskyld, reparasjoner og territorialtap — kilde til mellomkrigstidens ustabilitet. (Forveksles ikke med slottet Versailles, der stenderforsamlingen møttes i 1789.)

Stiftet Nasjonal Samling 1933 og gjorde statskupp 9. april 1940. Henrettet for landssvik 24. oktober 1945.

Den fremste kritikeren av kirkelig og statlig intoleranse; talsmann for ytringsfrihet og religiøs toleranse.

Sovjetisk svar på Vest-Tysklands NATO-medlemskap.

Stormaktene bygde en ny orden på legitimitet, maktbalanse og kompensasjon etter Napoleon.

Drev gjennom prinsippet om nasjonal selvbestemmelse og Folkeforbundet i 1919, men fikk ikke Senatet med på medlemskap.